Fra medlemsmøtet på Menstad Bydelshus torsdag 12. mars 2026:
Nazistene planlegger å ta far som gissel, og kanskje drepe ham!Det oppdaget 17 år gamle Per Vale da han i 1943 fikk tak i nazistenes hemmelig gisselliste. I dagboka si skrev han ned alle navnene på de utpekte som skulle tas hvis befolkningen gjorde opprør mot okkupantene. De tre dagbøkene forteller om livet på Hyni-gården under krigen, om far som måtte gå i dekning, og den evige frykten for razziaer.
Disse dagboknotatene gjorde sterkest inntrykk daTerje Kristoffersenpå møtet i Gjerpen Historielag fortalte om 2. verdenskrig i Grenland torsdag 12.03 påMenstad bydelshus.
Kristoffersen er selv inngiftet i Vale-slekten, og utdypet hvordan frykten for nazi-razzia gjennomsyret livet på gården.
Men Kristoffersen hadde så mye mer å fortelle de vel 110-frammøtte om livet under krigen – om grå hverdager, om illegalt arbeid, om etterretningsarbeid, avlytting av topphemmelige samtaler, om dristige aksjoner, og «gutta på skauen».
-Det finnes en god del stoff om de større aksjonene i Gjerpen, men mye mangler fortsatt, sa Terje Kristoffersen, og oppfordret laget til å engasjere seg i en innsamling av historier om livet i Gjerpen under annen verdenskrig.
Gjerpen Historielag hadde også årsmøtedenne torsdagen. Etter valgene fortsetter Per Simon Mustvedt som styreleder, og med seg i styret har han Torstein Foss, Jan Thore Øvrum, John Lundsett, Jon Olav Strand, Torkild Evensen og Asgeir Høgli. Varamedlemmer er Tøger Høiseth og Tore Løberg.
Tekst/Foto :Jan Thore Øvrum
Medlemsmøte på Menstad 15 januar 2026
Hvordan kan vi bringe fortiden inn i fremtiden?spurte direktørChristine Hermansenved Telemark Museum da hun tok opp dette temaet i Gjerpen Historielags møte.
- Vi lever i en tøff tid hvor verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig og økende oppslutning om antidemokratiske bevegelser gjør bevaring og formidling av kulturarven vår stadig mer betydningsfull, sa hun.
For å kunne ta vare på gamle verdier må vi også ha kunnskap om hvordan de er skapt, og hvordan de kan bevares for ettertiden. Under restaureringen av Ibsens Venstøp har håndverkerne f eks måttet lære seg gamle teknikker, arbeidsmetoder og fremgangsmåter som var bærekraftige, men som nesten er blitt glemt. I fremtiden blir det viktig for museene ikke bare å vise fram gamle gjenstander, men å lære bort arbeidsmetoder og kunnskap om hvordan kulturskattene våre ble skapt. Tankesettet som brakte Norge dit vi er i dag – selve demokratiet vårt – er blant de oppgavene et museum skal hegne om, og bringe videre. I dette arbeidet er det viktig å få med alle som har noe å bidra med.
Frivilligheten er kjærkommen i dette arbeidet, og vi er takknemlig for det arbeidet medlemmer fra Gjerpen Historielag gjør med å gjøre museets store bildearkiv tilgjengelig for folk flest, sa hun.
Vi må tenke nytt for å bringe fortiden inn i fremtiden, sa Christine Hermansen til de rundt 50 som hadde trosset regnvær og glatte veier for å høre henne på Gjerpen Historielags møte denne kvelden.
Tekst :Per Simon Mustvedt
Foto : Jan Thore Øvrum